3. samling i "IKT i fag"

Se hva jeg har laget! - en digital veggavis/plakat om vårtegn.

Etter å ha gått klipp av samling 2 i kurset "IKT i fag", så jeg virkelig fram til å møte opp på høgskolen. Mange programmer som blir utprøvd og diskutert her, samt gode faglige diskusjoner og erfaringsdeling er gull verdt for meg som IKT- veileder.

Jeg må også skryte av Thomas D. & co som har regien på dette kurset. Jeg blir inspirert av å være sammen med disse folka en hel dag!  De er flinke til å formidle, har selv lang erfaring fra skoleverket (noe som gjør at de er troverdige i sine utspill og tanker) og er flinke til å skape en god atmosfære i sine undervisningsøkter.

Dagens agenda ble kanskje ikke fulgt helt til prikke, men vi brukte tid på å gå litt inn i dybden på det med bildebehandling og bruk av bilder i ulike verktøy. Fotofilter og Screenhunter var ikke ukjente Freeware- program for meg, men å se ny bruk av disse programmene - i en annen kontekst og i kombinasjon med hverandre var virkelig læringsrikt og spennende. Og - det er ikke vanskelig! Terskelen for å lykkes med disse oppgavene er ikke høy. Det er jo et viktig element med tanke på at både barn og voksne skal føle mestring i sitt møte med digitale verktøy i skolen.

Veggavisa/plakaten (bilde av den tatt med Screenhunter) ovenfor er et resultat av denne oppgaven som ble gitt; to sammen, emne/tema fra et fag, 9 "bokser" (4 bilder - 5 med tekst), 2 bilder skal være dine egne, behandlet/tilpasset i Photofiltre, bruk Word og en tabell med 9 ruter som utgangspunkt og krav om egenprodusert tekst og ryddig kildebruk.

Oppgaven inneholder flere læringsmomenter - både i Word og i bildebehandling, som elever (mellomtrinnet?) og lærere i skolen bør mestre. Som sagt - det er ikke vanskelig å få det til å se bra ut! Jeg tenker at IKT- kompetansen utvikles som en del av aktivitetene i oppgaven, mer enn som en formell opplæring. IKT er på denne måten kanskje med på å endre premissene for de kanskje mer tradisjonelle aktivitene i skolen (Kilde: Erstad, Ole: "Digital kompetanse i skolen").

Refleksjon rundt "IKT i fag", og litt evaluering av første samling...

Prosjektet "IKT i fag" er spennende, utfordrende, og veldig aktuelt.

Å kunne bruke digitale verktøy er en av fem grunnleggende ferdigheter som er integrert i kompetansemålene for alle fagene i grunnskolen. På linje med ferdigheter som lesing, skriving, regning og det å uttrykke seg muntlig, er den digitale ferdigheten viktig for å gi elevene våre fagkompetanse i de ulike fag i skolen.

Lærerplanens krav om digital kompetanse skaper både muligheter og utfordringer for den digitale utviklingen i skolen.

Hvordan ivaretar vi dette kravet? Hva har det å si for hvordan vi planlegger, gjennomfører og evaluerer undervisning vår? Hva med læring?

Det jeg vet er at det kan være vanskelig å tenke pedagogisk som lærer i møtet med digitale verktøy. Fascinasjonen over virkemåte og funksjonalitet til digitale verktøy, kan gjøre at målet fort blir å bruke verktøyet i stede for å oppnå pedagogiske gevinster.

Vi har mange lærere på vår skole som benytter digitale hjelpemidler daglig i undervisningen! Spørsmålet er om det er gjennomtenkt og i tråd med øvrig pedagogisk opplegg? Bruker vi verktøyene for å oppnå pedagogiske mål, eller bare fordi det er "in"?

Jeg tror vi langt på vei kan følge de pedagogiske prinsippene vi har for tradisjonell undervisning, selv om den digitale ferdigheten skal integreres i de ulike fagene. Men vi skal være bevisste på at det er flere kompetanser vi må koble sammen, og at det "å være digital" derfor vil være en ny  måte å handle på, uttrykke seg på, tenke på og forholde seg til verden på (Nilsen; "Å være digital").

Jeg håper at dette etterutdanningskurset som heter "IKT i fag", vil gi meg mange gode ideer på undervisningsopplegg og ellers gode eksempler på bruk av IKT i undervisning og læring. Jeg vet at jeg selv må øke min fagdidaktiske IKT-kompetanse, slik at jeg og mine kolleger kan bevege oss fra å "lære for å bruke" til "bruke for å lære" når det gjelder bruk av IKT i fag.

Kommunikasjon og erfaringsdeling på nett ved bruk av Wiki og blogg tror jeg vil fungere utmerket. Denne bloggen har jeg tidligere brukt i forbindelse med IKT- studie, og synes det er flott hvis jeg kan skape litt aktivitet i den igjen. Wiki var nytt for meg, men ser raskt fordeler ved å kommunisere og samskrive med kolleger på en slik "åpen" plattform.  Jeg håper selvsagt at mine kolleger kan være med på å  bygge opp og utvikle Wikien IKTGronnaasen.

Til neste samling håper jeg på å få med meg noen flere kolleger. Det er enklere å få ut budskapet når vi er flere ivrige og engasjerte som drar lasset....

IKT i fag

Det er lenge siden denne bloggen var aktiv, men nå er jeg i gang igjen!

I dag er jeg på første samling i videreutdanningen "IKT i fag" i regi Høgskolen i Bodø/Bodø kommune.

Se Wikien på studiet!

Øving 3 - "Web 2.0"

Som en avslutning på denne modulen ønsker jeg å komme med en kort oppsummering på hva jeg har skrevet om i ulike forum tilhørende denne øvingen.

Det å bygge en ressursbank for ulike web 2.o-tjenester eller andre aktuelle programmer er jo genialt. En slik delingskultur er effektivt og gir i hvert fall meg motivasjon til å bli mer kjent med de ulike webtjenestene som ligger tilgjengelige. Uten dette kurset hadde jeg ikke oppdaget en brøkdel av disse!

En av mine to bidrag til denne ressursbanken var å fortelle litt om Photo Story, og se hvordan et slikt multimedieverktøy kan være et hjelpemiddel for å realisere et undervisningsopplegg. Mine erfaringer med bruken av dette programmet tilsier at det både kan være et frittstående verktøy, og brukes som et hjelpemiddel for å nå læringsmål i barneskolen. Spontane reaksjoner fra lærere etter at jeg gjennomførte et kurs i Photo Story, var at det var enkelt, morsomt, lærerikt og nyttig! Det er en relativt lav terskel for å komme i gang med å bruke programmet! Dette tror jeg er en viktig faktor for suksess og mestring, og for at lærere skal tørre å "ta det med seg" i klasserommet!

Mitt andre bidrag var å skrive litt om Google Maps. Ved å opprette en bruker på Google-tjenesten får du tilgang til en rekke tjenester som blogg, gmail, Picasa, Google Maps.....
Kort oppsummert hjelper Google Maps deg å finne frem til steder, tegne på eksisterende kart, lagre og dele med andre. Også denne tjenesten har en relativt lav terskel for å komme igang. Du begynner med å gjøre deg kjent med søkeverktøyet. Dette vil naturlig bringe deg videre inn i dybden på programmet, og før du vet ordet av det bruker du det sammen med elevene i klasserommet:-)

Oppgave 2 - Modul 3:"Web 2.0"

Delicious

I denne oppgaven vil jeg prøve å drive litt reklame for webtjenesten Delicious. I positiv forstand vel å merke!

Jeg er ny bruker av delicious og måtte derfor lese og studere litt på hvordan tjenesten faktisk fungerer. Jeg må også innrømme at det tok litt tid før jeg forsto hva tags er, og forskjellen mellom tagging og kategorisere elementer. I så måte har jeg jo lært en god del også i arbeidet med denne modulen, og blir stadig overrasket over alle de tjenestene som Internett tilbyr - såkalte web 2.0- tjenester.

Ved å skrive inn http://www.delicious.com i nettleseren din kommer du altså til webtjenesten som kalles delicious. Du kan opprette en konto og benytte deg av de ulike mulighetene som ligger i tjenesten. Ved opprettelse av en slik brukerkonto vil du få et valg om å importere noen knapper til verktøylinjen i nettleseren, og på den måten blir tjenesten (for de som er pålogget)synlig og lett tilgjengelig for deg. Kort fortalt hjelper tjenesten deg å administrere bokmerkene dine i nettleseren. Du kan lagre nye bokmerker, tagge (sette en merkelapp) disse, og finne tilbake til bokmerker og nyttige websider som du tidligere (også bokmerker du opprettet før du ble bruker) har lagret på maskinen din.

I oppgaveordlyden blir delicious koblet sammen med ordet sosiale bokmerker. Kanskje en tilfeldighet akkurat det, men denne koblingen får meg til å tenke på den egentlige hensikten, eller i hvert fall et sentralt poeng med tjenesten - nemlig å dele med andre! Med denne webtjenesten kan du velge å dele dine bokmerker (jfr. "Sosiale bokmerker") med venner, kolleger, familie og andre interesserte. Delingsaspektet ved bruk av sosiale bokmerker er uten tvil nyttig, da det gir flott mulighet for å utforske nye websider. Et eksempel; en av mine favoritt-hobbyer er fluefiske. Flere av mine bokmerker er "snarveier" til slike ressurssider om fluefiske på nettet. I delicious kan jeg velge å dele "mine" websider om dette temaet med andre. Smart! Tjenesten gir også muligheter for å legge til bruker i et nettverk, slik at medlemmenes bokmerker blir synlige for deg! Dette er spennende, og faktisk en måte å kommunisere med omverdenen på. Et annet aspekt ved delicious er jo at tagging av bokmerker gir deg større fleksibilitet med tanke på å klassifisere bokmerkesamlingen, som lett kan bli stor og uoversiktelig!

En praktisk deloppgave i denne oppgaven var å vurdere kvaliteten på ulike søk gjort på www.google.com kontra tilsvarende søk gjort i delicious. Først Delicious: Jeg brukte ordet "LMS", og fikk med dette søkeordet opp - foruten mitt eget bokmerke, flere interessante treff. Blant treffene var det flere typer LMS som Moodle og haiku som dukket opp. I sin helhet synes jeg de fleste treffene var dekkende for mitt søk, og det er jo positivt! I samme slengen kan jeg jo nevne at disse bokmerkene også hadde svært treffende tags! På goggle.com fikk jeg svært mange treff, men mange av treffene var unyttige for meg, f. eks. første funn; "Landsforbundet for stoffmisbruk". Min kvalitetsundersøkelse på innhold i denne sammenhengen er på langt nær et inngående studie, men det kan jo kanskje tyde på at delicious er svært effektiv som søkemotor! Kanskje på grunn av disse taggene?

Som en avslutning på dette innlegget vil jeg også nevne fordelen med å importere alle bokmerker i delicious; dine bokmerker er med deg uavhengig av hvilken maskin du sitter ved, så lenge du husker brukenavn og passord til tjenesten.

Lykke til med utprøvingen!

Oppgave 1 - Modul 3:"Web 2.0"

RSS og tagging er to viktige støtteteknologier til en rekke web 2.0-tjenester. Jeg vil i denne oppgaven skrive litt om disse tjenestene, og konsentrere meg om følgende momenter:

• hva er hensikten?
  
• hvilken bruk åpner dette for?
  
• hvordan fungerer det i praksis?


• hvilke erfaringer har du med disse?
  

RSS

Jeg har på grunn av interesse og jobb mange websider som jeg har stor utbytte av å sjekke ut og lese aktuelt innhold i. For eksempel er jeg daglig innom flere nettaviser for å holde meg oppdatert på lokale nyheter, innenriks og utenriksnyheter.

Å holde meg oppdatert på nyheter tar relativt mye tid, da jeg må klikke meg inn på hver enkelt side/lenke for å se om det er noe nytt stoff som er blitt publisert! Derfor har jeg tatt i bruk RSS- tjenesten, en ny teknikk som går ut på at du abonnerer på en såkalt RSS-kanal som gir deg innholdet (fra f.eks. vgsport) automatisk levert hver gang noe nytt publiseres. Hensikten med denne tjenesten blir derfor at den bidrar til enkel og effektiv informasjonsinnsamling, fordi med RSS ("Really Simple Syndication) kommer nyheten til deg!

Hvilken bruk åpner denne tjenesten for?

Jo den åpner helt klart for mer effektiv og smart bruk av Internett. I tillegg til at teknologien forenkler informasjonsinnsamling (som beskrevet ovenfor), er den også blitt tatt i bruk for å distribuere andre medietyper, som f.eks. podkasting! Podkasting er en måte å publisere lyd- eller videoopptak på Internett. Denne tjenesten gir deg mulighet til å bygge et digitalt arkiv for lyd og video.

Hvordan fungerer RSS i praksis?

For å kunne bruke denne tjenesten, må en eller flere aktører (aviser, Fronter, blogger) tilby RSS som medium for å formidle informasjon. På Internett vises RSS i form av klikkbare ikoner som eller eller . I tillegg trenger du et program for å kunne lese RSS kilden. Ulike nettlesere, applikasjoner og læreplattformer (Fronter) er eksempler på slike. I nettleseren Firefox (v. 3.0.4) fungerer dette slik; Du finner en webside som du ønsker å abonnere nyheter fra. Fra verktøylisten ser du en knapp som heter bokmerke. Når du går inn i denne menyen finner du et valg om "å abonnere på denne siden". Skuffende nok er det ganske mange sider som ikke gir brukere mulighet til å abonnere på nyheter. Da vil valget om "å abonnere på denne siden" ikke være aktiv (tilgjengelig).

Hvilke erfaringer har du med RSS?

Jeg har benyttet meg av RSS tjenesten en stund, men egentlig aldri satt meg ordentlig inn i teknologien og hensikt med denne! Denne oppgaven gir meg jo god mulighet til akkurat det:-). Som beskrevet ovenfor bruker jeg en nettleser som gjør dette utrolig enkelt. Jeg har lagt levende bokmerker på verktøylinjen og kategorisert disse etter tema. Dette gir meg full oversikt over alt som jeg abonnerer på av nyheter og informasjon fra ulike websider. Jeg har også mulighet til å abonnere på nyheter via e-postklienten min (Outlook 2007). I dette programmet ligger det en mappe under innboks som heter RSS feed. Ved å høyreklikke på denne mappen, får jeg muligheten til å legge til ny RSS. Tjenesten er nyttig for meg fordi den gjør nyhetslesingen enklere rett og slett!

Tagging

Hva er det? Jo, her kommer det en slags definisjon! I følge kilder blir tags beskrevet som små biter av data (metadata) som beskriver det objektet som blir tagget. Tags gir informasjon om objektet (f.eks et bokmerke) som blir tagget, samt at det gjør det enklere å se beslektede objekter som har samme tag.

Hensikten med tagging er å kunne tagge innholdet på ulike objekter som for eksempel et Internett-bokmerke, et digitalt bilde eller en datafil, for så å gjøre det enkelt å finne objektet tilbake ved behov. I kontrast til et mer tradisjonelt hierarkisk filsystem, der en må kategorisere filer ved hjelp av en kategori per filsystem, gir tagging deg ubegrensede muligheter til å klassifisere et objekt på. I stede for å høre til en kategori kan et objekt ha ulike tagger. Dette åpner for større fleksibilitet til å klassifisere sine samlinger av f. eks. bokmerker som en selv finner det nyttig, samt at det gir en flott mulighet til å utforske ting på webben.

Jeg har liten erfaring med tagging, men har benyttet meg av webtjenesten delicious (som et krav til denne oppgaven) til tagging. Denne tjenesten gir meg oversikt over de ulike taggene jeg bruker, samtidig som det gir meg mulighet til å registrere nye tagger. Delicious er en ganske enkel webtjeneste å benytte seg av (brukervennlig), og den gir deg blant annet mulighet til å dele bokmerker med andre. Deling er forøvrig et sentralt ledd i en rekke web 2.0- tjenester. Du leser sikkert mye hver dag, og hvorfor ikke dele det som er interessant med andre? Webtjenester som delicious og Google reader gir deg slike muligheter! Jeg vil senere i modulen se på og reflekterer mer om tjenesten delicious.

Som jeg såvidt var inne på litt tidligere i oppgaven, blir det utfordring å holde styr på alle de ulike taggene som etter hvert blir laget. Da tror jeg det er viktig å redusere antall tagger, og heller lage mer beskrivende og treffende tagger.

Oppgave 7 - Modul 2:"Digitale tester"

Jeg må virkelig si at lærestoffet til denne modulen var interessant! Den har gitt meg mange A-ha opplevelser etter hvert som jeg har lest og forstått stoffet! Mitt kollegie vil helt sikkert få presentert eksempler på hvordan man kan lage gode digitale tester - både til formativ og summativ bruk! Jeg har blant annet spurt en medstudent i dette kurset om å få "låne" en engelsk glosetest som jeg ble imponert over!

Først i denne modulen har jeg sett sammenhengen med det å skrive/reflektere, diskutere i forum og arbeide med noe praktisk (testen) som svært nyttig! Å ta andre sine tester har inspirert meg, og vært en støtte i min forståelse av litteraturen knyttet til denne modulen. Det er laget veldig mange gode tester som har gitt meg ideer og tips til å videre utforske dette verktøyet og bruken av det i undervisningssammenheng.

Det var nyttig å lage en egen test. Først ved en slik oppgave (arbeidskrav) kunne jeg prøve å anvende lest teori i praksis, og dermed vise dere andre at jeg har blitt litt klokere:-). Jeg ser jo at det er vanskelig å lage gode digitale tester, og at planlegging og hensikt (ha et formål) med slike tester er viktig å ha i bunnen (men slik er det vel med all læringsaktivitet som lærere planlegger!).