Øving 3 - "Web 2.0"

Som en avslutning på denne modulen ønsker jeg å komme med en kort oppsummering på hva jeg har skrevet om i ulike forum tilhørende denne øvingen.

Det å bygge en ressursbank for ulike web 2.o-tjenester eller andre aktuelle programmer er jo genialt. En slik delingskultur er effektivt og gir i hvert fall meg motivasjon til å bli mer kjent med de ulike webtjenestene som ligger tilgjengelige. Uten dette kurset hadde jeg ikke oppdaget en brøkdel av disse!

En av mine to bidrag til denne ressursbanken var å fortelle litt om Photo Story, og se hvordan et slikt multimedieverktøy kan være et hjelpemiddel for å realisere et undervisningsopplegg. Mine erfaringer med bruken av dette programmet tilsier at det både kan være et frittstående verktøy, og brukes som et hjelpemiddel for å nå læringsmål i barneskolen. Spontane reaksjoner fra lærere etter at jeg gjennomførte et kurs i Photo Story, var at det var enkelt, morsomt, lærerikt og nyttig! Det er en relativt lav terskel for å komme i gang med å bruke programmet! Dette tror jeg er en viktig faktor for suksess og mestring, og for at lærere skal tørre å "ta det med seg" i klasserommet!

Mitt andre bidrag var å skrive litt om Google Maps. Ved å opprette en bruker på Google-tjenesten får du tilgang til en rekke tjenester som blogg, gmail, Picasa, Google Maps.....
Kort oppsummert hjelper Google Maps deg å finne frem til steder, tegne på eksisterende kart, lagre og dele med andre. Også denne tjenesten har en relativt lav terskel for å komme igang. Du begynner med å gjøre deg kjent med søkeverktøyet. Dette vil naturlig bringe deg videre inn i dybden på programmet, og før du vet ordet av det bruker du det sammen med elevene i klasserommet:-)

Oppgave 2 - Modul 3:"Web 2.0"

Delicious

I denne oppgaven vil jeg prøve å drive litt reklame for webtjenesten Delicious. I positiv forstand vel å merke!

Jeg er ny bruker av delicious og måtte derfor lese og studere litt på hvordan tjenesten faktisk fungerer. Jeg må også innrømme at det tok litt tid før jeg forsto hva tags er, og forskjellen mellom tagging og kategorisere elementer. I så måte har jeg jo lært en god del også i arbeidet med denne modulen, og blir stadig overrasket over alle de tjenestene som Internett tilbyr - såkalte web 2.0- tjenester.

Ved å skrive inn http://www.delicious.com i nettleseren din kommer du altså til webtjenesten som kalles delicious. Du kan opprette en konto og benytte deg av de ulike mulighetene som ligger i tjenesten. Ved opprettelse av en slik brukerkonto vil du få et valg om å importere noen knapper til verktøylinjen i nettleseren, og på den måten blir tjenesten (for de som er pålogget)synlig og lett tilgjengelig for deg. Kort fortalt hjelper tjenesten deg å administrere bokmerkene dine i nettleseren. Du kan lagre nye bokmerker, tagge (sette en merkelapp) disse, og finne tilbake til bokmerker og nyttige websider som du tidligere (også bokmerker du opprettet før du ble bruker) har lagret på maskinen din.

I oppgaveordlyden blir delicious koblet sammen med ordet sosiale bokmerker. Kanskje en tilfeldighet akkurat det, men denne koblingen får meg til å tenke på den egentlige hensikten, eller i hvert fall et sentralt poeng med tjenesten - nemlig å dele med andre! Med denne webtjenesten kan du velge å dele dine bokmerker (jfr. "Sosiale bokmerker") med venner, kolleger, familie og andre interesserte. Delingsaspektet ved bruk av sosiale bokmerker er uten tvil nyttig, da det gir flott mulighet for å utforske nye websider. Et eksempel; en av mine favoritt-hobbyer er fluefiske. Flere av mine bokmerker er "snarveier" til slike ressurssider om fluefiske på nettet. I delicious kan jeg velge å dele "mine" websider om dette temaet med andre. Smart! Tjenesten gir også muligheter for å legge til bruker i et nettverk, slik at medlemmenes bokmerker blir synlige for deg! Dette er spennende, og faktisk en måte å kommunisere med omverdenen på. Et annet aspekt ved delicious er jo at tagging av bokmerker gir deg større fleksibilitet med tanke på å klassifisere bokmerkesamlingen, som lett kan bli stor og uoversiktelig!

En praktisk deloppgave i denne oppgaven var å vurdere kvaliteten på ulike søk gjort på www.google.com kontra tilsvarende søk gjort i delicious. Først Delicious: Jeg brukte ordet "LMS", og fikk med dette søkeordet opp - foruten mitt eget bokmerke, flere interessante treff. Blant treffene var det flere typer LMS som Moodle og haiku som dukket opp. I sin helhet synes jeg de fleste treffene var dekkende for mitt søk, og det er jo positivt! I samme slengen kan jeg jo nevne at disse bokmerkene også hadde svært treffende tags! På goggle.com fikk jeg svært mange treff, men mange av treffene var unyttige for meg, f. eks. første funn; "Landsforbundet for stoffmisbruk". Min kvalitetsundersøkelse på innhold i denne sammenhengen er på langt nær et inngående studie, men det kan jo kanskje tyde på at delicious er svært effektiv som søkemotor! Kanskje på grunn av disse taggene?

Som en avslutning på dette innlegget vil jeg også nevne fordelen med å importere alle bokmerker i delicious; dine bokmerker er med deg uavhengig av hvilken maskin du sitter ved, så lenge du husker brukenavn og passord til tjenesten.

Lykke til med utprøvingen!

Oppgave 1 - Modul 3:"Web 2.0"

RSS og tagging er to viktige støtteteknologier til en rekke web 2.0-tjenester. Jeg vil i denne oppgaven skrive litt om disse tjenestene, og konsentrere meg om følgende momenter:

• hva er hensikten?
  
• hvilken bruk åpner dette for?
  
• hvordan fungerer det i praksis?


• hvilke erfaringer har du med disse?
  

RSS

Jeg har på grunn av interesse og jobb mange websider som jeg har stor utbytte av å sjekke ut og lese aktuelt innhold i. For eksempel er jeg daglig innom flere nettaviser for å holde meg oppdatert på lokale nyheter, innenriks og utenriksnyheter.

Å holde meg oppdatert på nyheter tar relativt mye tid, da jeg må klikke meg inn på hver enkelt side/lenke for å se om det er noe nytt stoff som er blitt publisert! Derfor har jeg tatt i bruk RSS- tjenesten, en ny teknikk som går ut på at du abonnerer på en såkalt RSS-kanal som gir deg innholdet (fra f.eks. vgsport) automatisk levert hver gang noe nytt publiseres. Hensikten med denne tjenesten blir derfor at den bidrar til enkel og effektiv informasjonsinnsamling, fordi med RSS ("Really Simple Syndication) kommer nyheten til deg!

Hvilken bruk åpner denne tjenesten for?

Jo den åpner helt klart for mer effektiv og smart bruk av Internett. I tillegg til at teknologien forenkler informasjonsinnsamling (som beskrevet ovenfor), er den også blitt tatt i bruk for å distribuere andre medietyper, som f.eks. podkasting! Podkasting er en måte å publisere lyd- eller videoopptak på Internett. Denne tjenesten gir deg mulighet til å bygge et digitalt arkiv for lyd og video.

Hvordan fungerer RSS i praksis?

For å kunne bruke denne tjenesten, må en eller flere aktører (aviser, Fronter, blogger) tilby RSS som medium for å formidle informasjon. På Internett vises RSS i form av klikkbare ikoner som eller eller . I tillegg trenger du et program for å kunne lese RSS kilden. Ulike nettlesere, applikasjoner og læreplattformer (Fronter) er eksempler på slike. I nettleseren Firefox (v. 3.0.4) fungerer dette slik; Du finner en webside som du ønsker å abonnere nyheter fra. Fra verktøylisten ser du en knapp som heter bokmerke. Når du går inn i denne menyen finner du et valg om "å abonnere på denne siden". Skuffende nok er det ganske mange sider som ikke gir brukere mulighet til å abonnere på nyheter. Da vil valget om "å abonnere på denne siden" ikke være aktiv (tilgjengelig).

Hvilke erfaringer har du med RSS?

Jeg har benyttet meg av RSS tjenesten en stund, men egentlig aldri satt meg ordentlig inn i teknologien og hensikt med denne! Denne oppgaven gir meg jo god mulighet til akkurat det:-). Som beskrevet ovenfor bruker jeg en nettleser som gjør dette utrolig enkelt. Jeg har lagt levende bokmerker på verktøylinjen og kategorisert disse etter tema. Dette gir meg full oversikt over alt som jeg abonnerer på av nyheter og informasjon fra ulike websider. Jeg har også mulighet til å abonnere på nyheter via e-postklienten min (Outlook 2007). I dette programmet ligger det en mappe under innboks som heter RSS feed. Ved å høyreklikke på denne mappen, får jeg muligheten til å legge til ny RSS. Tjenesten er nyttig for meg fordi den gjør nyhetslesingen enklere rett og slett!

Tagging

Hva er det? Jo, her kommer det en slags definisjon! I følge kilder blir tags beskrevet som små biter av data (metadata) som beskriver det objektet som blir tagget. Tags gir informasjon om objektet (f.eks et bokmerke) som blir tagget, samt at det gjør det enklere å se beslektede objekter som har samme tag.

Hensikten med tagging er å kunne tagge innholdet på ulike objekter som for eksempel et Internett-bokmerke, et digitalt bilde eller en datafil, for så å gjøre det enkelt å finne objektet tilbake ved behov. I kontrast til et mer tradisjonelt hierarkisk filsystem, der en må kategorisere filer ved hjelp av en kategori per filsystem, gir tagging deg ubegrensede muligheter til å klassifisere et objekt på. I stede for å høre til en kategori kan et objekt ha ulike tagger. Dette åpner for større fleksibilitet til å klassifisere sine samlinger av f. eks. bokmerker som en selv finner det nyttig, samt at det gir en flott mulighet til å utforske ting på webben.

Jeg har liten erfaring med tagging, men har benyttet meg av webtjenesten delicious (som et krav til denne oppgaven) til tagging. Denne tjenesten gir meg oversikt over de ulike taggene jeg bruker, samtidig som det gir meg mulighet til å registrere nye tagger. Delicious er en ganske enkel webtjeneste å benytte seg av (brukervennlig), og den gir deg blant annet mulighet til å dele bokmerker med andre. Deling er forøvrig et sentralt ledd i en rekke web 2.0- tjenester. Du leser sikkert mye hver dag, og hvorfor ikke dele det som er interessant med andre? Webtjenester som delicious og Google reader gir deg slike muligheter! Jeg vil senere i modulen se på og reflekterer mer om tjenesten delicious.

Som jeg såvidt var inne på litt tidligere i oppgaven, blir det utfordring å holde styr på alle de ulike taggene som etter hvert blir laget. Da tror jeg det er viktig å redusere antall tagger, og heller lage mer beskrivende og treffende tagger.

Oppgave 7 - Modul 2:"Digitale tester"

Jeg må virkelig si at lærestoffet til denne modulen var interessant! Den har gitt meg mange A-ha opplevelser etter hvert som jeg har lest og forstått stoffet! Mitt kollegie vil helt sikkert få presentert eksempler på hvordan man kan lage gode digitale tester - både til formativ og summativ bruk! Jeg har blant annet spurt en medstudent i dette kurset om å få "låne" en engelsk glosetest som jeg ble imponert over!

Først i denne modulen har jeg sett sammenhengen med det å skrive/reflektere, diskutere i forum og arbeide med noe praktisk (testen) som svært nyttig! Å ta andre sine tester har inspirert meg, og vært en støtte i min forståelse av litteraturen knyttet til denne modulen. Det er laget veldig mange gode tester som har gitt meg ideer og tips til å videre utforske dette verktøyet og bruken av det i undervisningssammenheng.

Det var nyttig å lage en egen test. Først ved en slik oppgave (arbeidskrav) kunne jeg prøve å anvende lest teori i praksis, og dermed vise dere andre at jeg har blitt litt klokere:-). Jeg ser jo at det er vanskelig å lage gode digitale tester, og at planlegging og hensikt (ha et formål) med slike tester er viktig å ha i bunnen (men slik er det vel med all læringsaktivitet som lærere planlegger!).

Oppgave 3 - Modul 2:"Digitale tester"

Et arbeidskrav i denne modulen var å lage en digital test på minimum 10 spørsmål over et valgt tema, alt fra faglig tema til fritidsinteresser. Jeg valgte å lage en demo-versjon av "Den store båtførereprøven" som jeg tidligere i høst gjennomførte og bestod:-). Grunnen til at jeg valgte å se på akkurat en slik type prøve (tradisjonell flervalgsoppgave) tror jeg falt naturlig.

Hva er en god test? Og hvordan lager man en god test?


Er nødvendigvis en test av samme karakter som "Båtførerprøven" (multiple choice) en dårlig test? Litteraturen rundt hvordan man skal lage "gode" tester mener at riktig utformede tester kan teste ferdigheter/kompetanse på de fleste trinnene i Blooms ferdighetstrapp. Blooms taksonomi av pedagogiske mål kategoriserer evner som kan vurderes i ulike nivåer, der det er mer krevende å nå opp mot høyere nivåer. Slik som jeg ser det tester spørsmålene i "Den store båtførerprøven" faktakunnskaper og evne til å huske informasjon (nivå 1 i Blooms taksonomi for læring), samt forståelse (nivå 2) og til slutt anvendelse (nivå 3). Nivå 3 som handler om å anvende tilegnet kunnskap, knytter jeg til det å ta ut kurser, posisjoner og generell navigering i eksemplet vedrørende båtførerprøven. Denne delen av prøven er jo av mer praktisk karakter, og utgjør bare ca. 20 % av oppgavene. De resterende oppgavene i båtførerprøven tester nok i stor grad kunnskap på nivå 1 og 2 i Blooms modell! Hensikten med båtførerprøven er vel i stor grad å gjøre oss rustet til å takle forskjellige situasjoner til sjøs, og i en slik kontekst kan vi vel si at båtførerprøven er utformet med gode spørsmål som tester kunnskap i henhold til den hensikten.

Hensikten med min demoversjon av den orginale båtførerprøven ,er å vise et lite utdrag (til publikum - medstudenter) av hva som forventes av kunnskap for å få båtførerbeviset. Testen gir en pekepinne på hvilke typer oppgaver (f. eks flervalgsoppgaver) som forekommer, og på hvor en står faglig sett. Den vil derfor være veiledende på hvor innsatsen bør legges videre.

I testen min har jeg benyttet ulike oppgavetyper som; flervalgsoppgaver, finn par, klikkpunkt og enten-eller. Jeg har prøvd å berike min demoversjon med andre typer oppgaver enn den orginale testen. Derfor mener jeg at jeg har klart å skape variasjon i testen. Digitale tester åpner for akkurat variasjon i større grad en de tradisjonelle testene, fordi man kan ta i bruk stimuli i form av bilder, lyder og tekst.

For å bestå denne testen må kanditaten ha 80 % eller mer av oppgavene godkjent. Jeg tror nok at det er vanskelig å bestå denne testen uten å ha lest litt i pensumet i forkant. Akkurat det ser jeg på som en styrke i denne testen, og viser vel også at testen utforderer prøvekandidaten på et høyere kognitivt kompetansenivå! (jfr Blooms taksonomi). Det er vanskelig å si noe om kvalitetsnivået i min test, men vil nok si at jeg tror den fungerer i forhold til dens hensikt! Den kan med rette brukes som en formativ test såvel som til summativ bruk.

Jeg brukte litt tid på å forstå den tekniske biten med det å utforme spørsmålene i testen. Spesielt gjaldt dette den klikk-på-bildet oppgaven! Jeg hadde tydeligvis gjort en feil med at jeg hadde markert et for snevert område som kandidaten skulle klikke på, slik at de fikk feil selv om svaret egentlig var rett! Jeg fant ut etter hvert at det var lite redigeringsmuligheter på selve bildet som klikkefeltet var plassert på! Kanskje en svakhet?

Oppgave 1 - Modul 2: "Digitale tester"

Jeg skal i denne oppgaven prøve etter beste evne å drøfte hvordan jeg kan bruke digitale tester i min undervisning. Jeg ønsker å ta utgangspunkt i tre tenkte opplegg der en digital test er et viktig tilskudd i undervisningen. Jeg vil drøfte mulige gevinster med å bruke slike tester, samt se på den praktiske tilretteleggingen!

Nye 5. klassinger får hvert år opplæring i de ulike verktøyene som ligger i vår læringsplattform - Fronter. I den forbindelse har jeg vært innom testverktøyet og laget en liten quiz som elevene får prøve seg på i løpet av disse undervisningsøktene/kursene. Grunnet denne læringsaktiviteten har jeg fått litt erfaring med bruk av digital test, dog ikke mye!


Min tilnærming til å lage denne quizen til elevene var i hvert fall teknisk sett basert på prøving og feiling, og var således lite gjennomtenkt i forhold til å bruke slike digitale tester knyttet til lærings - og undervisningsarbeid! Derfor synes jeg litteraturen i denne modulen var særs interessant, og den gav meg således mange A-ha opplevelser, tips og ideer på hvordan slike tester kan benyttes som en viktig læringsaktivitet med stort hell. Jeg tenkte vel egentlig at en slik test / quiz kunne bidra til å skape litt variasjon i Fronter-kursene mine, samt vise elevene hva som er mulig å produsere i en læringsplattform. I denne sammenhengen fungerte testen veldig bra. Elevene responderte positivt på testen, og flere av elevene tok testen flere ganger til de fikk alt rett! Noen elever tyvstartet til og med (gjennomførte den før jeg presenterte quizen). Det er unektelig mye læring i en slik prosess, selv om kanskje planleggingen i forkant ikke var rettet mot at quizen skulle være en typisk læringsaktivitet! Quizen inneholdt spørsmålsformuleringer av en faktakarakter som handlet om Bodø og omegn, eks: "Hvem er ordfører i Bodø kommune?" eller "Hva heter rektoren på Grønnåsen skole?". Overraskende nok var det flere elever som ikke kunne svare på det siste spørsmålet, og langt færre viste hvem som er ordfører i Bodø. Etter x-antall forsøk var det i hvert fall flere elever enn tidligere som kunne navnet på rektoren vår! Konklusjonen må jo være at quizen i kraft av sin utforming og karakter ble en ok læringsaktivitet!

Andre faktorer som bidrar til at slike tester / quizer har verdi i undervisningssammenheng, er jo den motivasjonen og entusiasmen en slik aktivitet skaper hos elevene. Å skape motivasjon hos elevene er forøvrig et viktig undervisningsprinsipp (jfr. MAKVIS).

I hvilke andre sammenhenger fungerer slike digitale tester i undervisningen?


Jeg ser for meg en situasjon der en klasse skal i gang med å lære om f. eks fylkene våre i faget samfunnskunnskap. I forkant av en slik undervisningsperiode vil det være naturlig å samtale med elevene - kanskje i "lyttekroken", om emnet som de står ovenfor. Elevene sitter på enorme mengder kunnskap om ulike ting, og er dermed en viktig ressurs som må tas hensyn til! Hva vet elevene mine om for eksempel sitt eget fylke? Har noen i klassen bodd i andre fylker i Norge? Kanskje besteforeldre bor i en annen del av det langstrakte Norge?! Jeg synes at det i en slik sammenheng ville vært naturlig å prøve å skape motivasjon hos elevene - sette dem i læringsmodus.

Jeg støtter meg til relevant teori om formativ bruk av digitale tester. Formativ vurdering er vurdering for læring (det motsatte er vurdering av læring - summativ vurdering), og er således et viktig element i læringsprosessen. En formativ bruk av tester er ment å støtte opp under læring. I denne oppstartsfasen (før eller etter en samtale i "lyttekroken" med elevene) ville jeg ha laget en såkalt pre-test til elevene. En slik test ville kanskje ha gitt meg en pekepinne på elevenes ferdigheter og kunnskap om fylkene i Norge, og således ha gitt meg verdifull informasjon på hvordan jeg videre skulle ha lagt opp pensumet! Da tenker jeg også på det å differensiere lærestoffet til elevene. En annen gevinst ville kanskje ha vært at testen ville blitt en god repetisjon (fra elevenes egne historier/erfaringer i klassesamtalen i forkant), noe som er god læring i seg selv! Kanskje ville resultatet av en slik pre-test gitt meg som lærer gode råd i forhold til organisering av klassen, konkretiseringsbehov, variasjon av aktiviteter etc. Hvem bør f.eks samarbeide sammen på gruppe (nivå-differensiering)?

I skrivende stund kan jeg nesten ikke vente på å gjøre mine kolleger oppmerksomme på mulighetene som ligger i bruken av slike digitale tester! I tillegg er min skole deltaker i det nasjonale prosjektet "Bedre vurderingspraksis", der vi i kollegiet arbeider med nettopp hvordan vi skal bli flinke til å tilrettelegge og gi tilbakemelding til elevene som støtte for læring. Altså vurdering for læring, og i mindre grad vurdering av læring. Jeg ser at måten å bruke digitale tester formativt, kan støtte opp rundt dette arbeidet!

Jeg vet at en del lærere allerede bruker testverktøyet i Fronter til å lage såkalte gloseprøver til elevene. Etter å ha arbeidet med x-antall engelske gloser (eller vanskelige begreper i et annet fag) i løpet av uka, blir elevene prøvd i sin kunnskap om disse glosene. Dette er jo å vurdere elevenes læring etter endt økt, og er nok sikkert den mer tradisjonelle måten å vurdere elevenes kunnskap på! Likevel kan summativ bruk av digitale tester gi læreren fordeler ved at det er en effektiv vurderingsform, og at tid til ekstra oppfølging / veiledning kan "kjøpes" ved en slik bruk av en test.

En gloseprøve kan også sees på som en post-test etter en læringsøkt (undervisningstime). Vi kan tenke oss at elevene sammen med lærer gjennomgår en engelsk tekst. De arbeider videre med vanskelige ord/begreper i teksten (kall det gloser hvis du vil). Neste time kunne da ha begynt med en test på disse glosene, men ikke med den hensikt som summativ vurdering ofte har. Her tenker jeg testen som oppsummering, for å sette fokus på hva som er viktig i arbeidet med teksten videre. Altså formativ vurdering som skal virke støttende i læringsprosessen! Rekkefølge er et viktig prinsipp i undervisningen, og det ville vært dumt å gå videre med f.eks denne teksten hvis resultatet på en slik post-test hadde vært dårlig. Dette ville gitt elevene dårlige forutsetninger for å lykkes i det videre arbeidet.

Det at flere lærere allerede har tatt i bruk et slikt testverktøy i Fronter, gir jo signaler på at de synes det er spennende og interessant å produsere tester (gloseprøver) ved hjelp av digitale verktøy. Noe å bygge videre på?

Oppgave 2 - modul 1 "Introduksjon til LMS"

Ordlyden i denne oppgaven er omtrent slik:
" ...ta utgangspunkt i et eksisterende opplegg hvor en læringsplattform (LMS) inngår, og planlegge endringer som du mener vil tilføre merverdi. Du skal drøfte ditt nåværende opplegg, formulere nye målsetninger, tenke kreativt og planlegge hvordan du ser for deg å realisere endringene på". Eller "....ta utgangspunkt i et tenkt opplegg som ikke gjør særlig bruk av krative undervisningsmetoder".

Jeg ønsker i denne besvarelsen å ta utgangspunkt i ett eller flere tenkte undervisningsopplegg, der fokuset blir rettet mot å bruke Fronter og dets verktøy på en kreativ måte! Hvordan kan vi bruke verktøyene i Fronter på en god pedagogisk måte, som er gjennomtenkt og i tråd med øvrig pedagogisk opplegg? (s 2:Pedagogisk bruke av LMS).

Et eksempel fra min hverdag som IKT-veileder;
Jeg får ofte henvendelser fra kolleger eller foreldre som lurer på eller skal ha hjelp til ting innenfor mitt ansvarsområde! Vi har alltid brukt skjema for å melde inn behov for hjelp når det gjelder datautstyr eller programvare som f. eks skal installeres på en PC.

Etter å ha lest relevant teori om pedagogisk bruk av LMS med dertil flotte ekempler på slik bruk, har jeg selvsagt opprettet et forum i Fronter! I stede for å svare på slike skjemaer (eller direkte muntlige spørsmål, gjerne når det overhode ikke passer!), kan mine kolleger stille sine spørsmål i et forum. I fronter kan man opprette ulike forum, og det gjelder å finne det riktige til sitt formål! I denne anledningen opprettet jeg et "Spørsmål og svar" - forum, som gir alle deltakere mulighet til å komme med innlegg/spørsmål , men bare en valgt person eller gruppe har lov til å svare på spørsmål.

Hvilken gevinst gir denne bruken av forum?

Vel det gjør hele saksgangen for min del mer effektivt siden jeg allerede bruker Fronter hver dag. Verktøyet er tilgjengelig hele tiden, om jeg er tilstede på jobb, på kurs eller sitter hjemme. Denne måten å drive support på vil også være effektiv fordi kolleger kan lære av spørsmål/svar som tidligere er publisert i forumet! At mine kolleger benytter seg av et slikt forum, vil nok også i stor grad berike deres bruk av LMSet, fordi de ser konkrete eksempler på hvordan et verktøy kan brukes.

Vi har i lengre tid gjennomført matematikkverksted som en arbeidsmåte i matematikk-undervisningen. I denne arbeidsmåten vektlegges blant annet samarbeid (blant elevene på de ulike stasjonene), differensiering (i oppdrag, oppgaver og etterarbeid), kreativitet (ulike innfallsvinkler i mange av stasjonene), skrift, samtale, begrepsinnlæring, tekstskaping og tegneuttrykk. Kunnskapsløftet innebærer at skolen skal prioritere utvikling av grunnleggende ferdigheter i alle fag. Dette er viktige forutsetninger for videre læring. De grunnleggende ferdighetene er: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese, å kunne regne, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne bruke digitale verktøy. Disse ferdighetene er innarbeidet i læreplaner for fag. Alle lærere har derfor ansvar for at elever får utvikle sine grunnleggende ferdigheter gjennom arbeidet med de ulike fagene.

Jeg ønsker i kommende eksempel å se for meg hvordan et matematikkverksted eller deler av et matematikkverksted kan formidles via Fronter, og at det skal tas i bruk en del verktøy som viser kreativt bruk og "beriker" undervisningsopplegget!

Jeg ser for meg dette arbeidet på 5. trinnet. Elevene arbeider med ulike stasjoner hver uke, og en aktuell stasjon i dette kan være datastasjon (tilfeldig valgt). Elevene bruker Fronter, og logger seg inn i sitt digitale klasserom. Under mappen "Matematikkverksted", får de tilgang på oppgaver og undervisningsopplegg tilhørende "Datastasjon". Målet for denne stasjonen er; "Å kunne greie å lage et mønster med speiling, rotasjon, paralellforskyving med hjelp av autofigurer i word. "Å vite hva som kjennetegner et mønster". "Å vite hva som menes med "rapport" i et mønster".

Elevene oppretter et word-dokument i Fronter, og begynner å arbeide med aktuelle oppgaver tilhørende denne matematikkstasjonen. På denne stasjonen skal elevene arbeide med speiling, rotasjon og forskyving. Ved hjelp av autofigurer lager elevene ulike geometriske figurer som de speiler og roterer.

En viktig del av denne typen undervisning (matematikkverksted) er at elevene dokumenterer og reflekterer over det praktiske arbeidet som blir gjort på de ulike stasjonene! Dette blir i stor grad gjort i elevenes verkstedbøker. Denne delen blir sterkt vektlagt, da det matematiske språket er viktig i forhold til begrepslæring. Relevant teori sier noe om at tale, skrift og billedspråk er uttrykksmåter som har stor betydning for barns utvikling og læring. Dette får da også konsekvenser for undervisningen der vi må legge til rette for skriving der ungene gjør rede for hvordan de tenker og handler. Hva med å gjøre denne dokumentasjonen og refleksjonen digital ved bruk av forum? Ser vi noen gevinster ved bruk av teknologien i en slik sammenheng?

Typiske oppgaver til et slikt refleksjonsnotat som elevene skal arbeide med, kan være å beskrive med egne ord hva et mønster er. Eller det kan være å beskrive hva du har gjort og lært på stasjonen.

I fronter kan lærer opprette et forum med de "typiske" oppgavene ovenfor som emne. Elevene gir et skrftlig svar i form av innlegg på de faglige spørsmålene. Prosessene som bruk av forum legger opp til, f. eks lesing, skriving , samhandling og forklaring er viktige forutsetninger for læring.

Relevant teori peker gjerne på matematikk som et kommunikativt fag der diskusjon og argumentasjon blir en naturlig del av undervisningen. Ikke alle elevene er like aktive i klassediskusjoner, slik at det er viktig at lærer legger til rette for "trygge" fora for faglige diskusjoner. Ofte blir dette kanskje gjort ved å dele elevene i mindre grupper. I stede kan lærer opprette ulike forum der de faglige diskusjonene finner sted. Det er mest sannsynlig en lavere terskel å delta i et forum, enn å fysisk ta ordet i en liten / stor gruppe.